Horten filmklubb - Horten film society

Pickpocket

pickpocket1
Marika Green & Martin Lasalle i Pickpocket

Regi Robert Bresson 1959.
Fransk tale, engelske undertekster.
Sort hvitt 1t 15 min.


Jean-Luc Godard har uttalt at fransk film er Bresson, slik russisk litteratur er Dostojevskij. Ser man bort fra den selvsamme Godard, er det vanskelig å finne en regissør som har vært så betydningsfull for fransk film som nettopp Bresson. Hans stil har blitt absorbert og transformert, ikke bare av de filmskapere som jobbet som hans assistenter (Louis Malle, Claude Miller, Jean Marie Straub) men av filmskapere fra hele verden. Fassbinder er et navn som hyppig nevnes i den sammenheng. Bresson klassifiseres dessuten ofte sammen med Yasujiro Ozu og Carl Th. Dreyer.

Bressons stil innebærer blant annet bruk av ikke-profesjonelle skuespillere instruert i nøytral replikkveksling, automatiske bevegelser og følelsesmessig uttrykksløshet. Og slik han fokuserer på tomme rom ved å la kamera dvele etter at en person har forlatt bildet, legger Bresson også stor vekt på stillhet. Ikke bare stillhet i seg selv, men fraværet av lyd. Han vil være sikker på å utnytte til fulle alt som kommuniseres gjennom stillstand og stillhet. Musikk brukes sparsomt, selv om musikk som kommer fra synlige instrumenter aksepteres.

Pickpocket er Bressons femte film, og representerer en interessant nyvending i hans produksjon. For mens hans tidligere filmer En landsbyprests dagbok (1950, Cin v-99) og En dødsdømt har rømt (1956, Cin v-99) er nært knyttet til sine litterære forelegg, er Pickpocket basert på Dostojevskijs “Forbrytelse og straff”. For første gang hos Bresson finner vi også autentiske opptakssteder. Filmens karakterer beveger seg rundt i samtidens Paris, og det autentiske preget understøttes av bruken av ikke-profesjonelle skuespillere i rollene. Alle filmene i Bressons kvantitativt lille univers kretser rundt et sentralt religiøst problem, om enn mer tildekt og indirekte i Pickpocket enn i hans øvrige filmer. Vi blir i større grad trukket inn i en typisk hverdagssituasjon enn tidligere. Lommetyven Michel er en mann isolert fra verden rundt seg. Han har fornektet Gud, og hans arrogante legning driver ham inn i troen på at han står over samfunnet. For å bevise sin overlegenhet snur han ryggen til sin mor og sine venner, og kaster seg ut i en kriminell karriere. Michel overser gode råd fra en velmenende politiinspektør, og finner etter hvert både lærere og kolleger i Paris’ underverden. Tyveriene blir en rituell handling, og Bresson framstiller dem også som kunst, som en fingerballett. Dette livet på skråplanet fortoner seg imidlertid etter hvert som et fengsel for Michel, og blir ikke annet enn en omvei til den frelse han lengter etter. Frelsen kommer først når han forstår og aksepterer sin kjærlighet til unge Jeanne. Og paradoksalt nok finner ikke Michels sjel friheten før han er fysisk lukket inne i en fengselscelle.

Bressons bestemte visjon og stil ga seg utslag i en paradoksal type film, hvor selve fornektelsen av følelser skaper følelsesmessig overveldende filmer. Velkommen til møte med en av de største.

Omtale fra Bergen filmklubb.

Regi: Robert Bresson, Frankrike, 1959.
Manus: Robert Bresson.
Foto: Léonce-Henry Burel. Musikk: Jean Babtiste Lully.
Medv: Martin Lasalle, Marika Green, Kassagi, Pierre Leymarie, Jean Pelegri m.fl.
Fransk tale, engelske undertekster.
35 mm, s/hv, 1 t 15 min.

Leave a Reply