2 Comments

1. Randi Brenden sier:

   november 25, 2009 klokken 2:27 pm

   Dette var ein nydelig film, trass i det alvorlige tema. Den gripande historia er fortalt på ein måte som gir publikum (meg) sympati for alle dei viktigaste karakterane, samstundes som forteljinga er krydra med humor, ikkje minst i møte med autoritetane, der den fordomsfulle presten rullar i front.
   Di (mi) eiga haldning til eutanasia blir stilt på ei prøve når ein ser denne filmen.
   Eg er takksam for at filmklubben sette denne filmen opp på repertoaret i haust!
2. Cato Hernes Jensen sier:

   november 25, 2009 klokken 10:52 pm

   Godt å høre at du likte filmen. Det er alltid så vanskelig å se personer man fester seg ved bli satt i utfordrende situasjoner. Jeg likte selv godt, «Jeg har elsket deg så lenge». Jeg skal ikke avsløre mer enn at du kan trekke noen moralske paraleller til denne filmen. Underveis så sitter jeg å lurer på hva jeg skal føle. Skal jeg føle med, eller bør jeg distansere meg?