Horten filmklubb - Horten film society

Det største i verden

detstorstehogthomas
Herborg Kråkevik med regissøren Thomas Robsahm. (Bilder fra filmen ved Erik Aavatsmark/Norsk Film as.)

Thomas Robsahm, regi
Gaute Gunnari, kinomatografi
Filmatisering av Bjørnstjerne Bjørnsons «Fiskerjenten» 1868
Siri Senje, bok til manus
35mm, 1t 54min, Norge 2001
Med Herborg Kråkevik, Thomas Hanzon, Kirsti Stubø, Mads Ousdal, Jesper Langberg, Mads Ousdal m.fl.

Petra må rømme fra hjemstedet etter at innbyggerne har funnet ut at hun er forlovet med ikke mindre enn tre av hjembyens menn. Hun reiser først til Bergen, men blir ikke tatt særlig godt imot der. Ryktet om hennes kjærlighetsliv har spredd seg også hit. Dermed vurderer Petra å dra til Kristiania, men på vei over fjellet oppstår stor dramatikk, og hun havner i stedet på en prestegård litt lenger inn i landet. På denne gården bor en prost, som er enkemann, og hans datter, Signe, som er på Petras alder. Hos prosten får Petra undervisning i fransk, hun lærer å spille piano og lese litteratur. Hun stortrives på prestegården, og prosten ønsker til slutt at hun skal bli hans fosterdatter.
I julegave inviterer prosten de to jentene med til Bergen for å gå i teateret. Dette er første gang Petra ser et teaterstykke. Det gjør svært dypt inntrykk på henne, og hun mener at dette må være det største i verden. Petra og Signe har i løpet av den tiden Petra har bodd i prestegården utviklet et nært og godt vennskap, men dette vennskapet blir brått satt på prøve da de finner ut at de elsker samme mann. Og Petra må ta valget mellom kjærligheten og kunsten.

(fra et filmstudieark hos nfi: http://www.nfi.no/barnunge/filmstudieark/film.html?id=234)

One Comment

  1. Randi Brenden sier:

    Dette er ein film ein gjerne kan sjå meir enn ein gong. Særlig interessant å sjå han etter å ha møtt regissøren i ein spennande samtale med Cato. Det er mye humor i filmen, og karakterane er herlige, underfundige, fandenivoldske eller godtruande. Opprøret i filmen er trulig eit anna enn det salig Bjørnson ville ha applaudert?, nemlig kvinna sin rett til å utfalde evnene sine og leve i samsvar med sine eigne ønske, sjølv om dette kolliderer med behovet 1800-talsmannen har for å kontrollere henne.

Leave a Reply