Filmprodusent Denham utruster en ekspedisjon til en  tropisk øy for å filme forhistoriske dyr, som i følge ryktet finnes i levende tilstand på øya. De finner øya, og Denham går i land sammen med kapteinen og styrmannen, samt filmgruppens stjerne, Ann Darrow …

Denne filmen er filmatisert mange ganger igjen senere. Animasjonen er manuelt utført, filmen er i sort hvitt, har kun to dimensjoner, og distribueres analogt. Få den med deg før det er for sent.

Ta med deg en kulturinteressert venn og kom på visning.

I etterkrigstiden ble det fokusert kraftig på husmorens yrke og kjøkkenet som arbeidsplass. Husmorarbeidet ble løftet opp på samme nivå som annet fagarbeid, og utviklingen av tekniske nyvinninger for det moderne kjøkkenet ble ansett som samfunnstjenelig.

Hus-og-hjem-eksperter satte opp storstilte regnestykker for å bevise at kjøkkenet var nasjonalhusholdningens største arbeidsplass. Skapplass, benkehøyder og husmorens vandring mellom de ulike arbeidsstasjonene på kjøkkenet ble avgjørende størrelser i jakten på idealkjøkkenet, og man fant ut at gevinsten ved å legge kjøkkenets arbeidsstasjoner etter hverandre, etter mønster fra samlebånd i amerikanske fabrikker, ga enorme gevinster. Eller som det også het i en norsk kjøkkenannonse fra 50-tallet; istedet for at husmoren skal behøve å gå en distanse tilsvarende Norge/Kongo i løpet av ett års matlaging, bør hun nå ikke gå lenger enn til Nord-Italia for å få maten på bordet.

Interessen for den nye kjøkkenvitenskapen var enorm; når to komplette modellkjøkken i 1953 ble plassert på et utstillingstog som stoppet på 66 steder i Norge, kom en kvart million mennesker for å se på.

Etter en grundig kartlegging av den svenske husmorens adferd på kjøkkenet er forskerne på Hemmens Forskningsinstitut (HFI) i Stockholm modne for å blikke utover sine egne geografiske og kjønnsrollebestemte grenser. På begynnelsen av 50-tallet sender de 12 av sine beste feltobservatører over kjølen til den vesle bygda Landstad i Norge, med sitt overskudd av ugifte menn, der de skal studere enslige menns kjøkkenrutiner.

Undersøkelsen skal strekke seg over 6 uker, fra november og fram til lille julaften. For best mulig å kunne dekke døgnets 24 timer vil de svenske observatørene bo i hver sin campingvogn utenfor sine respektive husstander. Det er viktig at de kan komme og gå som de vil og må under ingen omstendighet snakkes til eller inkluderes i kjøkkenets gjøremål og rutiner. Det vil skade undersøkelsens vitenskapelige grunnlag.

I troen på at undersøkelsen vil sette Landstad på kartet har ordføreren oppfordret bygdas ungkarer til å delta. Mange har sagt ja, men i ettertid har enkelte angret seg dypt og inderlig…

Om regissøren:

Bent Hamer, f. 1956 Norge
Regissør, produsent og manusforfatter begynte sin karriere med kortfilmene Søndagsmiddag (1991) og Applaus (1994). Fulgte opp med den kritikerroste langfilmen Eggs i 1995, En dag til i solen (1998) før arbeidet med hans tredje film, Salmer fra kjøkkenet, ble ferdigstilt i 2002.

When a novice Norwegian sailor, Almar, dives into the sparkling blue waters to retrieve his gold watch, he has no idea what the consequences of repairing the watch will be. Almar finds himself stranded in a Spanish port in Galacia, waiting for the watch, which has great sentimental value. Time seems to have stopped just like the watch the two old watchmakers are painstakingly and methodically repairing.
This is where Almar meets Windy, an Australian seafarer with experience, or at least stories from far beyond the seven seas. Windy is eager to assist Almar in “coming of age” and broadening his horizons. Almar also meets the Spanish girl, Marta, and through her, a very different world begins to open. But as some things open, others must close…

Omtale fra nfi

Jens Lien
Norge 2006
1t 31min
Norsk tale

På overflaten har Andreas et perfekt liv. Kone, venner og bolig er som klipt ut av en livsstilskatalog. Men under overflaten er livet underlig: Andreas vet ikke hvorfor han er havnet i byen han bor i. Han trenger desperat å finne det ut. Men det kan bli farlig…

I den støvete, varmedirrende horisonten kommer en buss på vei mot en øde stasjon der velkomstskiltet settes opp for anledningen. Den eneste passasjeren om bord i bussen kikker seg forvirret omkring. Han blir skysset videre i bil til en by han ikke kjenner seg igjen i. Andreas er en mann som ikke husker fortiden, og nåtiden er ukjent. Han ankommer en arbeidsplass der han har eget kontor og hjertelige kolleger. Desorientert begynner Andreas å utforske byen. Den er ordentlig og ryddig, med travle karrieremennesker på vei til og fra jobb. Barn og eldre glimrer med sitt fravær. Andreas kommer hjem til en funkisperle av et hus. Der venter en flott kone, Anne Britt, som han heller ikke kan huske å ha sett. Samtalen dem imellom stikker ikke dypere enn til diskusjon om innredning. Det samme fenomenet gjentar seg med kollegene til Andreas. Ingen ser ut til å ha følelser og personlighet under et vennlig ytre. Byen er også slik: friksjonsfri, men liksom livløs, blottet for storbyens myldrende galskap. Inniblant stikker tragedien seg fram. Andreas blir vitne til et selvmord, men ingen blir forskrekket. Et par vaktmesterlignende personer kommer til stedet i bil og henter den døde. Det skjer uten oppstuss, omtrent som om de skulle tømt en søppeldunk. Andreas blir gradvis mer desperat etter å finne fotfeste i den nye virkeligheten. Han vil forlate byen. Idet han skal hoppe på bussen utenfor byen forsvinner både den og hjulsporene. Byen eksisterer som sitt eget univers.
En kveld på byen kommer Andreas i snakk med Hugo, en mann som virker like desillusjonert. Når Andreas oppsøker ham hjemme, er Hugo motvillig og engstelig. Andreas presser på, og snart blir han kjent med en hemmelighet i Hugos kjeller. Fra et hull i veggen kommer lukter og lyder. Besatt av tanken om å rømme begynner Andreas og Hugo å grave seg fram til den andre siden. Snart står de foran gjennombruddet. Men hemmeligheten deres er blitt avslørt…

Unik filmatisering
«Den brysomme mannen» brøyter ny filmatisk mark i Norge. Antakelig er det første gang at et originalmanus skrevet for radio blir overført til filmlerretet. Historien, skrevet av Per Schreiner, ble første gang fortalt i NRK Radioteatret høsten 2003, og ble omtalt av Schreiner som «nyskrekk». Han mottok i 2004 Ibsenprisen for historien om Andreas’ møte med et avstumpet og avgrenset univers.
Når «Den brysomme mannen» tar steget fra det indre til det ytre lerretet, betyr det også at parhestene Per Schreiner og Jens Lien gjenforenes. De har tidligere samarbeidet om de Cannes-konkurrerende kortfilmene «Døren som ikke smakk» og «Naturlige briller». Lien hevder han ikke fikk sove natten etter at han leste Schreiners manusutkast. Det er skummelt å skildre en by som ligner litt på Oslo, men der alt er så tilsynelatende perfekt at virkningen blir grotesk. Andreas gjennomlever et annerledes mareritt. Lien ser på filmen som en tragedie, og i bakhodet har han hatt inntrykk fra svenske Roy Anderssons filmer og verdenssuksessen «Den sjette sansen». Ambisjonsnivået er høyt.
Publikum trenger noe nytt nå, mener produsent Jørgen Storm Rosenberg. Etter en lang periode med hjertevarme filmer om tafatte, forvirrede unge menn er tiden kommet for mørkere inntrykk på kino. Produsenten mener filmen er viktig for Norge å lage. Den er vanskelig, unorsk og kan gi internasjonal anerkjennelse. At den er tatt ut til konkurransen i Cannes, er det første beviset på at Storm Rosenberg kan ha rett.

Jens Lien
(regi)
Jens Liens første langfilm var den skrudde bygdekomedien «Jonny Vang» (2003), med Aksel Hennie i tittelrollen. Kortfilmene «Naturlige briller» (2001), «Døren som ikke smakk» (2000) og «Sunday Dinner at Mom’s» (2000) har konkurrert ved filmfestivalene i Cannes og Berlin. Lien har også stått for en rekke reklamefilmer.

Jørgen Storm Rosenberg
(produsent)
Jørgen Storm Rosenberg har bakgrunn fra Filmskolen på Lillehammer. Han er produsent og daglig leder i Tordenfilm AS, som sto for kinosuksessen «Uno» (2004). Hans kolleger Eric Vogel og Erik Richter Strand er henholdsvis produsent og regissør for «Sønner» (2006). Også den vil bli lansert av Sandrew Metronome Norge AS.

Trond Fausa Aurvåg
(Andreas)
Trond Fausa Aurvåg hadde tittelrollen i «Andreaskorset» (2004), regissert av Martin Asphaug. Han hadde mindre roller i Pål Sletaunes «Budbringeren» (1997) og Karin Julsruds «1732 Høtten – marerittet har et postnummer» (1998). Han er kjent fra flere TV-produksjoner, deriblant TVNorges «Nissene på låven» (2001). Fausa Aurvåg er utdannet ved Statens teaterhøgskole, og han har vært tilnyttet Oslo Nye Teater siden 2001.

Petronella Barker
(Anne Britt)
Petronella Barker, utdannet ved Statens teaterhøgskole, filmdebuterte i den russisk-norske samproduksjonen «Dragens fange» (1985) mens hun fortsatt gikk på skolen. Den dystre framtidsvisjonen «Sweetwater» (1988) ble Barkers gjennombrudd, fulgt av «Havet stiger» (1990). Hun har hele tiden vekslet mellom scene, skjerm og lerret. I senere år hun medvirket i NRK-serien «Fox, Grønland» (2001) og filmer som Unni Straumes «Musikk for bryllup og begravelser» (2002) og Erik Poppes ««Hawaii, Oslo» (2004).

Omtale fra filmweb

Sarah Johnsen
1 t 20 min
Norge 2005
Norsk og noe svensk tale
Film på 35mm fra Nasjonalbiblioteket

Hva skjer med oss når det viktigste i livet brått blir redusert til et uforståelig og lammende ingenting? Den driftige legen Victoria rømmer fra Stockholm – og håper sannheten skal gå over av seg selv.

Vinterkyss er en historie om ett av de effektive og vellykkede menneskene, Victoria, som plutselig kastes ut av sitt vanlige liv for en periode. Det er historien rundt to dødsfall, hvor det ene er mistenkelig og det andre er umulig å akseptere. Regissør Sara Johnsen viser oss en side av livet som vi sjelden ser på filmlerretet, og som vi sjelden viser hverandre.

Vinterkyss

Vinterkyss

Victoria begynner et nytt liv som lege i en vinterkledd norsk bygd. Her gir
hun alt og litt til, for å slippe å huske.

En tidlig vintermorgen finner to barn en ung mann død i snøen. Victoria påpeker at omstendighetene rundt dødsfallet er uklare, men lensmannen arbeider ut ifra at den døde kan ha blitt truffet av plogen på brøytebilen.

Etterhvert som Victoria blir viklet inn i skjebnen til den døde gutten i snøen kommer hun nærmere både foreldrene hans og den mistenkte brøytebilsjåføren Kai (Kristoffer Joner).

Snart befinner Victoria seg i et forhold til Kai, som ikke kjenner hennes
historie. Møtet med Kai gir henne en pause, men etterhvert som han introduserer bikkja Elvis og datteren Maja, både gir og krever forholdet mer enn hun kan klare.

I møte med den døde i snøen og innbyggerne i bygda viser hovedpersonen seg å være et større mysterium enn saken som etterforskes. Sannheten om gutten i snøen og Victorias egen fortid virvler sakte men sikkert til overflaten.

ANNIKA HALLIN
Annika Hallin er utdannet ved Teaterhögskolan i Stockholm. Etter utdannelsen spilte hun i Ivar Lo Johanssons Kungsgatan i regi av Lennart Hjulstrøm på Orion Teatern.
Siden den gang har hun vært tilknyttet Riksteatern, Boulevardteatern og Stockholms Stadsteater. Annika har selv regissert: Usch nu blev jag lite mulen av Maria Montelius på Teater Plaza i Stockholm.

På Stockholms Stadsteater har hun spilt Susan i Willy Russels Utflykten og på Riksteatern har hun tidigere medvirket i både Akt og Stilla vatten av Lars Norén.
Hallin har spilt i en rekke filmer, med roller i Häxa i familjen, og i Beck-filmen Okänd Avsendare, begge regissert av Harald Hamrell. Hun har også spilt i TV- seriene Soldater i Månsken (regi Thomas Alfredsson) og i Ramona som ble vist på NRK i desember.

Annika er aktuell med monologen Psykos 4:48 av Sarah Kane med Svenske Riksteatern og i serien Graven som vises på SVT1.

Annika Hallin har hovedrollen som legen Victoria i Vinterkyss.

KRISTOFFER JONER
Etter å ha “vokst opp” på Rogaland teater, dro Joner til Sverige som 17-åring hvor han ble medlem av en friteatergruppe som han turnerte med i Europa. Etter en kort karriere i marinen fikk han rollen som Ståle i NRK-serien Offshore i 1996.
Etter Offshore begynte han å ta filmroller mellom vaktene som servitør på Cementen Pub i Stavanger. Han startet som satanisten Jørgen i Detektor og forsatte som hovedrolleinnehaver i Mongoland. Han medvirket i TV-serien Lekestue på NRK og hadde også en rolle Musikk for bryllup og begravelser. Han spilte mentalpasienten Reidar i Himmelfall, og rollen som Lasse i grøsseren Villmark.

Joner har også medvirket i en rekke kortfilmer som bl.a. Shit Happens, Loose Ends og Samaritan.

I år har han vært å se på kino i fire spillefilmer. Først som Erkki i Den som frykter ulven, som syngende pizzabud i Alt for Egil, og han avsluttet filmåret med roller i både Min misunnelige frisør og Monstertorsdag.

Joner kommer fra en familie med flere skuespillere, og i 2000 satte de opp Joner, Joner og Joner på Oslo Nye Teater i 2000.

I 2003 ble Kristoffer Joner valgt ut av som norges representant til “Shooting Star” ced filfestivalen i Berlin. Samme år mottok han Folkets Filmpris under Filmfestivalen i Haugesund, og “Den Gyldne Svane” for beste mannlige hovedrolle i Himmelfall i København.

Kristoffer Joner spiller brøytebilsjåføren Kai i Vinterkyss.

SARA JOHNSEN
Sara Johnsen er født 1970 i Oslo og vokste opp som en av fem søsken i Nes i Ådal. Hun har studert litteraturvitenskap og media og tok utdannelse som regissør på Den norske filmskolen 1997-2000.

Hennes to skolefilmer har mottatt en rekke priser: “Himmelstormeren” (In Spite of Ourselves, 1999) vant kritikerprisen og pris for beste manus på Kortfilmfestivalen i Grimstad 2001, beste manus i München 2001 og Publikumprisen i FABU; “Hormoner og andre demoner” (2000) vant hovedpris i
München 2002.

Senere har hun bl.a. regissert en av filmene i langfilmen “Folk flest bor i Kina” og laget kortfilmen “Houdinis hund”, som har vunnet en rekke priser verden over (bl.a. hovedprisen Almeria/Spania, pris for beste internasjonale film ved Buster barnefilmfestival i København, Special Mention i Berlin).
Sara Johnsen debuterer som spillefilmregissør med “Vinterkyss” i februar 2005.

“Vinterkyss”-manuskriptet er skrevet i samarbeid med Ståle Stein Berg, som sist skrev manus til “Jonny Vang”. Han har også bakgrunn fra Filmskolen, hvor han skrev manus til tidligere nevnte “Himmelstormeren”.

Sara debuterte som romanforfatter på Gyldendal forlag høsten 2004 med “Han vet om noe hun kan prøve”.

STÅLE STEIN BERG
Ståle (f.1971) er fra Hovet i Hallingdal, hvor han har drevet med alt fra journalistikk til veibrøyting. I 1992 begynte han med filosofistudier i Bergen før han flytta til Oslo for å avtjene siviltjeneste på Oslo Film- og TV-Akademi. Etter dette har han hatt forskjellige oppdrag innen filmarbeid. I 1997 begynte han på manuslinja på Den norske filmskolen, hvor han skrev manus til midtfilmen “Himmelstormeren” og sluttfilmen “Hormoner og andre demoner”, filmer som etablerte samarbeidet med Sara Johnsen. Etter Filmskolen, skrev Ståle manuset til spillefilmen “Jonny Vang”, hvor bland andre Fritjov Såheim har en sentral rolle. “Vinterkyss” er hans andre spillefilm.

LINN SKÅBER
Linn Skåber gikk ut av Statens Teaterhøgskole i 1997. Hun har vært tilknyttet Oslo Nye Teater og Centralteatret, men er best kjent for de fleste gjennom TV, kabaret og revy. Hun har vært fast medlem av “Lompelandslaget” siden 1994.
Hun har også gjort seg bemerket som sanger i “Reidar Roses” orkester hvor hun opptrådde under navnet Søs Sørensen. Skåber har også deltatt i flere radiooppsetninger og spilt inn en rekke lydbøker.

Hun debuterte på TV-skjermen med serien “Lyckliga Gatan” på TV2 i 1999, og har i ettertid medvirket i en rekke TV- serier i Norge; “Ca.lykkelig”, “Nissene på låven”, “Fire høytider”, “Sushi”, “Sejer – Djevelen holder lyset” og “Brødrene Dahl og mysteriet med Karl XIIs gamasjer”.
Hun har også vært medforfatter på “Lyckliga Gatan” og har skrevet for teater og revy.

Linn Skåber har også medvirket i flere kortfilmer og i spillefilmene “1732 Høtten” og “Get ready to be Boyzvoiced”. I august 2005 får vi se henne på kino i ungdomskomedien “Tommys Inferno”.

Linn Skåber spiller legesekretæren Wibeke i “Vinterkyss”.

GØRAN RAGNERSTAM
Göran Ragnerstam er engasjert ved Göteborgs Stadsteater og har der spilt tittelrollene i “Chang Eng”, “Rikard III”, “Tartuffe” och “Greven av Monte Christo”. Han har også spilt Iago i “Othello” på Stockholms Stadsteater, samt Eddie Carbone i “Utsikt från en bro” på Uppsala Stadsteater.

Göran har medvirket i flere TV-produksjoner, bl.a. i “Hedda Gabler”, “Ett sorts Hades”, “Emma åklagare”, “Åshöjdens BK”, “Glappet”, “Sjätta dagen”, “Barnen på Luna” og “Soldater i månsken” samt langfilmer som “Pillertrillaren”, “Rusar i hans famn”, “Svensson Svensson”, “Beck” og “Vägen ut”. Han har også hatt roller i “Kopps” (2003) og “Hotet” (2004).

I senere tid har Göran på Dramaten medverket i Lars Noréns “Personkrets 3:1″, “Skuggpojkarna” og Agneta Pleijels “Standard Selection” som Lennart. Sist medvirket han i “Komisk talang” som Chandler Tate.

På Filmgallaen i 2003 mottok Göran en pris for beste mannlige birolle i filmen “Suxxess”.

Göran er aktuell i Eirik Stubøs Norén-oppsetning på Stockholms Stadteater og i serien “Graven” på SVT1.

Han spiller Victorias ektemann Filip i “Vinterkyss”.

FRIDTJOV SÅHEIM
Fridtjov Såheim gikk ut fra Statens teaterhøgskole i 1994. Etter det har han bl.a. vært ansatt ved Den Nationale Scene og Rogaland Teater. Han er nå ansatt ved Nationaltheatret. I løpet av karrieren har han spilt store roller som “Killer Joe” i stykket med samme tittel av Tracy Letts og tittelrollen i Dostojevskijs “Raskolnikov”, et samarbeid mellom Nationaltheatret og Riksteatret.

Såheim har også gjort seg bemerket som regissør og har bl.a. regissert Samuel Becketts “Fotsteg”, Anton Tsjekovs “Onkel Vanja”, “Glassmenasjeriet” av Tennessee Williams, “Lek med ild” av August Strindberg og “Dei døde hundane” av Jon Fosse.

Såheim har medvirket i en rekke TV-serier og har hatt roller i filmene “Jonny Vang”, “Kvinnen i mitt liv”, “Den som frykter ulven” og “Hawaii, Oslo”.

Han er for tiden aktuell i NRK-serien “Skolen”, og i Ibsens “Fruen fra Havet” og “Reisen til julestjernen” på Nationaltheatret.

Fridtjov Såheim spiller lensmannen Stein i “Vinterkyss”.

JADE FRANCIS HAJ
Jade har mange års bakgrunn fra Kolsås Barne og Ungdomsteater hvor han har spilt tittelrollene I bl.a “Peter Pan” og “Bugsy Malone”.
Han går nå på musikk, dans og dramalinja på Rud v.g.s, og driver med amatørfilmproduksjon på fritiden. “Vinterkyss” er Jades filmdebut.
Jade Francis Haj har rollen som Darjosh i “Vinterkyss”.

MINA AZARIAN
Mina Azarian er bosatt i Sverige og har vært tilknyttet flere store svenske scener. Hun har bl.a. i spilt forestillingen Brott, hemtjänst, straff, pengar, pensionärsmord av Mattias Andersson på Dramaten i Stockholm.
Hun har medvirket i flere svenske filmer og TV-serier. Hun hadde rollen som Shaisteh Khezrian i såpeserien Tre Kronor som også ble vist på TV2 i Norge, og mindre roller i TV-seriene Skärgårdsdoktorn, St.Michael og Före Stormen.
Hun har også hatt roller i filmene Beck – pojkerna på nättet, og i Vinger av Glas (2000) og Mellan himmel och hästben (2001).
Mina Azarian spiller Darjosh’ mor i Vinterkyss.

TRINE WIGGEN
Trine Wiggen gikk ut fra Statens teaterhøgskole i 1994. Hun har tidligere vært tilknyttet Den Nationale Scene hvor hun har spilt i bl.a. Namnet av Jon Fosse, Nille i Jeppe på Bjerget og Solveig i Peer Gynt. På Oslo Nye har hun deltatt i produksjonene Juleoratoriet og Hvem er redd for Virginia Wolf?
Ved Nationaltheatret har hun hatt rolle som Piken i Stort og Smått av Botho Straus, Maria i Isbrandt av Peter Asmussen, Stella i Sporvogn til begjær av Tennessee Williams, Datteren i det kritikerroste Vinterforvaring av Lars Norén og Lena i Det kalde barnet av Marius Von Mayenburg.
Sammen med instruktøren Anne Klovholt er Wiggen kunstnerisk leder for Bang! Teaterproduksjoner som har satt opp stykker i Norge og Sverige.
Wiggen har også medvirket i Radioteaterets Brand og NRK- produksjonene Sejer og Nini. Hun hadde også en rolle i filmen Vrede i samlingen De 7 Dødssynder og hun er aktuell i vinter med spillefilmen En Folkefiende.
Trine Wiggen var i høst med i multimedieforestillingen John Gabriel Borkmann på Nationaltheatret.
Trine Wiggen har rollen som Gerd i Vinterkyss.

AXEL ZUBER
Axel Zuber debuterte som 8-åring i rollen som Tet i Lukas Moodyssons film Tilsammans. Siden har han hatt flere TV- og film-roller. Han hadde bl.a. tittelrollen i TV-serien Kaspar i Nudådalen av Astrid Lindgren, han spilte Victor i filmen Victor och hans bröder (2002) og han medvirket også i filmen Föräldramötet (2003) som Niklas.
Axel er aktuell i filmen Hotet hvor han spiller karakteren Niklas.
Han er også å se i DnB NOR og IKEAs reklamekampanjer som går på TV i Norge.
Axel Zuber har rollen som Victoria og Filips sønn Sune i Vinterkyss.

Omtale fra Sandrew Metronome

Uli Gaulke
Leinwandfieber
1t 46min, 35mm, Tyskland 2007
Kulturdokumentar, engelske tekster

Kinofeber er en underholdende og sjarmerende dokumentar som handler om fire mennesker fra ulike verdenshjørner: Nord-Korea, USA, India og Afrika. Selv om de bor langt fra hverandre og opererer i svært ulike miljøer, deler de den samme kjærligheten til film. De er alle lidenskapelig opptatt av å få vist kvalitetsfilm i sitt nærmiljø, og jobber hardt med å få hjulene til å gå rundt i et filmmiljø som eksisterer på siden av kommersiell filmvisning. Kinofeber er med andre ord en ordentlig filmklubbfilm! Regissør Gaulke er ikke opptatt av å belære sitt publikum, han lar det være opp til oss selv å gjøre oss meninger om det vi ser.

Omtale 1 fra Tromsø filmklubb
Omtale 2:

They live thousands of kilometres apart from one another and yet are chasing the same dream. In Comrades in dreams, we meet people whose lives revolve around cinema.

One of them is Han Jong Sil, the North Korean with the unforgettable smile. She loves life – even one in which she is torn between propaganda, her own dreams and crop reports. She wants to improve the quality of other peoples’ existence by showing them films. Vulnerable, lonely and full of longing, she dazzles like a comet above a sea of uniformity.

Penny Tefertiller from Wyoming, USA, too, has dedicated her life to serving the community, channelling her considerable energies into providing a meeting point for the young and the lonely. There is a hint of missionary zeal about her as she tries to make her dream of the cinema come true – rather like Han Jong Sil, she is passionate and brimming over with good intention.

Lassane and his friends Luc and Zakaria from Ouagadougou are self-confident and full of beans. They have risked everything to set up a cinema in Burkina Faso, one of the poorest countries in the world. There is truly a lot at stake for them: they have neglected their families to freefall into an economic adventure. And all to breathe new life into a rather run down open- air cinema.

For Indian Anup, in contrast, business could not be brisker. His cinema tent is bursting at its own seams when he shows the latest hits from the Maharashtra region. His blessings of his precious film reels at the local temple and unerring instinct for a good film have made him the uncrowned “King of the Travelling Cinema”.

But the real show, of course, takes place outside of the cinemas. We get the chance to savour repeatedly the entertaining stories occurring in the orbit of these entertainment palaces. Tears shed for the Great Leader, cowboys at church, jealous wives and how the Titanic came to North Korea are just a few of the anecdotes shared with us, all told in loving detail. The unifying power of dreams brings our heroes close together. And the great quest for a little happiness is a constant leitmotif and reminds us that the best stories are not only told on screen.

All the four stories in this film are a celebration of people that burns for cinema. This can be taken as inspiration for cinemas all over the world and for the cineasts to find out the hard work behind the images on the silver screen. Uli Gauke has been able to make unique shootings in the closed communist state North Korea. Together with Andrew Bird editor of Faith Akin films like Auf der anderen Seite these four stories are combined into a nice documentary about cinemas.

Tekst fra Kinofestivalis

Noen år før det sosialistiske regimet i Øst-Tyskland rakner, er det fryktede Stasi i stand til å overvåke og etterforske hvem som helst for hva som helst. En effektiv Stasi-offiser får for første gang sympati for dem han skal avlytte. Men kan han utgjøre en forskjell?

I 1984 er Øst-Berlin en by uten politisk tøvær i sikte. Befolkningen kontrolleres av det fryktede hemmelige politiet, Stasi, som har 100.000 ansatte og kanskje 200.000 informanter. Sammen danner de et nettverk som systematisk forsøker å samle alle mulige opplysninger om livet til de andre – vanlige øst-tyskere.
En av de ivrigste i Stasis tjeneste er Gerd Wiesler, en arbeidsnarkoman offiser med et djevelsk talent for å avsløre politiske dissidenter. Etter å ha sett det nyeste stykket skrevet av den fremstående dramatikeren Georg Dreyman, får Wiesler i oppdrag å undersøke om Dreyman er så politisk renhårig som han virker.
Med hjelp av høytstående kolleger sørger Wiesler for å avlytte leiligheten til dramatikeren. Men han klarer ikke å høre noe som skulle tilsi arrestasjon og brutale avhør. Isteden blir Wiesler fascinert av Dreymans liv og forholdet til den kjente skuespilleren Christa-Maria Sieland. Kanskje uten å være klar over det selv, får Wiesler en påminnelse om hvor tomt livet hans er.
Den mektige kulturminister Bruno Hempf er svak for den flotte skuespilleren, og han ber Wiesler om å finne ut noe om Dreyman for å få dramatikeren ut av det romantiske bildet. For første gang i sin karriere er lojale Wiesler satt i en moralsk skrustikke.

Overvåkning satt i system
“Das Leben der Anderen” har ført til debatt i Tyskland for sin grelle belysning av en hard og totalitær stat som de siste årene ofte er blitt fremstilt i nostalgiens bløte lys. En liten industri er vokst frem for salg av effekter som i sum får sosialiststaten til å virke som et nesten sjarmerende, feilslått eksperiment. Denne filmen, som mottok hele sju Lola-priser tidligere i år, er blitt en kinosuksess i Tyskland. Særlig yngre tyskere er blitt minnet om at staten øst for Berlinmuren ikke skydde noe for å bevare noe den anså for å være sosialistiske idealer.
Ministerium für Staatssicherheit (MfS), bedre kjent som Stasi, ble etablert i 1950 og fikk ry på seg for å være blant de mest effektive etterretningstjenester i verden. Stasi satte seg fore å overvåke alle sider av øst-tyske borgeres liv for å avdekke politisk dissidens, slik det sovjetiske MGB (senere KGB) gjorde lengre øst. Det antas at Stasi hadde om lag 91.000 heltidsansatte og ytterligere 300.000 informanter da Øst-Tyskland opphørte å eksistere i 1989-1990.
Under kommunistregimets siste dager forsøkte mange Stasi-ansatte å makulere dokumenter for å slette sporene etter omfattende overvåkning, vilkårlig fengsling og tortur. Mange av de ødelagte dokumentene ble funnet og restaurert av de nye tyske myndighetene. Etter hvert ble filene nedgradert og gjort tilgjengelig for vanlige tyskere, som endelig kunne få innsyn i hvordan de hadde blitt systematisk overvåket av en stat som ville bevare et sosialistisk system for enhver pris.

Florian Henckel von Donnersmarck
Florian Henckel von Donnersmarck har en uvanlig og omflakkende fortid. Han tilhører adelsslekten Henckel von Donnersmarck, og tilbrakte sin barndom i New York, Berlin, Frankfurt am Main og Brussel. Etter to års studier i St. Petersburg og en kort karriére som russisklærer, tok han mastergrad i filosofi ved universitetet i Oxford. Samtidig begynte han filmkarriéren med et praktikantopphold hos Richard Attenborough. Senere studerte han ved Hochschule für Fernsehen und Film i München. “Das Leben der Anderen” er avgangsfilmen hans.

Tekst hentet fra Sandrew Metronomes egen omtale.

Filmstudieark fra nfi
Presseinformasjon om filmen

Rundbrenneren Angelo er nærmest manisk besatt av kvinner. Han finner dem overalt: Gjennom kontakttelefoner, kontaktannonser og jobben. Angelo er en skikkelig Don Juan. En dag, i sin rutinemessige gjennomgang av kotaktannonser, støter han borti et S.O.S fra en kvinne-Alba-som søker den store kjærligheten. Hun blir den siste erobringen i Angelos samling …

Fem ungdommer maskerer seg med svarte finlandshetter og begir seg ut i natten. De bryter seg inn, stjeler, saboterer og knuser eiendom. Alt med god samvittighet, for det er den eneste måten de kan utføre sin oppgave: Å frigjøre nåtidens slaver, de virkelig “anderledes tenkende”, de med hjerner, hjerte og et språk mennesker ikke forstår.

Panterne er frihetskjempere og samvitighetssoldater. De har gått lei av å bli oversett, latterliggjort og motarbeidet. Direkteaksjoner, frigjøring og sabotasje er eneste utvei. Men metodene deres blir ikke akseptert. Dermed er det duket for en knallhard konfrontasjon mellom pantere, politi, presse og politikere.

Herborg Kråkevik med regissøren Thomas Robsahm. (Bilder fra filmen ved Erik Aavatsmark/Norsk Film as.)

Thomas Robsahm, regi
Gaute Gunnari, kinomatografi
Filmatisering av Bjørnstjerne Bjørnsons «Fiskerjenten» 1868
Siri Senje, bok til manus
35mm, 1t 54min, Norge 2001
Med Herborg Kråkevik, Thomas Hanzon, Kirsti Stubø, Mads Ousdal, Jesper Langberg, Mads Ousdal m.fl.

Petra må rømme fra hjemstedet etter at innbyggerne har funnet ut at hun er forlovet med ikke mindre enn tre av hjembyens menn. Hun reiser først til Bergen, men blir ikke tatt særlig godt imot der. Ryktet om hennes kjærlighetsliv har spredd seg også hit. Dermed vurderer Petra å dra til Kristiania, men på vei over fjellet oppstår stor dramatikk, og hun havner i stedet på en prestegård litt lenger inn i landet. På denne gården bor en prost, som er enkemann, og hans datter, Signe, som er på Petras alder. Hos prosten får Petra undervisning i fransk, hun lærer å spille piano og lese litteratur. Hun stortrives på prestegården, og prosten ønsker til slutt at hun skal bli hans fosterdatter.
I julegave inviterer prosten de to jentene med til Bergen for å gå i teateret. Dette er første gang Petra ser et teaterstykke. Det gjør svært dypt inntrykk på henne, og hun mener at dette må være det største i verden. Petra og Signe har i løpet av den tiden Petra har bodd i prestegården utviklet et nært og godt vennskap, men dette vennskapet blir brått satt på prøve da de finner ut at de elsker samme mann. Og Petra må ta valget mellom kjærligheten og kunsten.

(fra et filmstudieark hos nfi: http://www.nfi.no/barnunge/filmstudieark/film.html?id=234)